Kristin Halvorsen er fornøyd med 70% - det er ikke Apple.

Forrige uke lanserte Apple sin plattform for lærebøker på iPad gjennom en ny versjon av e-bøker, samt editerings- og publiseringsverktøy for disse
Som innledning på sin pressekonferanse brukte Apples Phil Schiller som argument at kun 70% av elevene ved amerikanske high schools fullfører utdanningen, og at dette ikke er bra nok. "Those numbers are not great", som han sa. USA må bli bedre! Dette var motivasjonen deres for å bidra med teknologi som stimulerer til bedre læring.
Her hjemme kunne vi derimot denne uken lese at Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er meget fornøyd med ny statistikk fra den norske videregående skole, hvor nå 69% av elevene går videre til VG2 etter fullført VG1. Opp ett prosentpoeng fra i fjor. 
Det er en rimelig marginal vekts, og selv om målet om 75% i 2015 er en god målsetting, er det kanskje ikke så mye å klappe seg på skulderen over, fordi utviklingen, sett i forhold til målsettingen, går ikke fort nok. Dermed ligger ikke Kristin så godt ann som hun sier.

Uansett så er det lov å gjøre mer og strekke seg lengre, og derfor blir jeg ikke så imponert når fungerende avdelingsdirektør i Senter for IKT i utdanningen Ola Berge, sier til Digi.no at norsk skole må si nei til Apple. Det er flere årsaker til dette i følge Berge, og en av dem er bl.a annet at det er uaktuelt for norske skoler å binde seg til en leverandør. 
En annen viktig grunn Berge anser for å være en utfordring er at Apple presenterer individuelt baserte løsninger, hvor elevene selv må skaffe seg læremidlene, mens i norsk grunnutdannelse er det skoleeier, kommunene, som kjøper inn læremateriell.
Nå var nok Apples initiativ og satsning primært rettet mot high school som er sammenliknbar med vår videregående skole, hvor materiellet er av mer personlig karakter. Her har vi allerede en PC pr. elev, noe som er langt bedre enn i amerikanske skoler. Men dette er en PC med begrensninger.
I tillegg mener Berge det er et problem at elever skulle kombinere undervisning og underholdning på samme enhet, og at han tror teknologileverandørene heller vil komme med mer dedikerte enheter for undervisning.
I næringslivet har jo dette med blanding av privat og profesjonell kommunikasjon på IT utstyret vært en problemstilling, men det er noe som er i ferd med å viskes ut bl.a etter at sosiale medier har etablert seg som en selvfølgelighet og ressurs i hverdagen. Undersøkelser viser jo at de som mister tilgang til den private sfæren i arbeidshverdagen rett og slett velger seg en annen arbeidsgiver.
Dette er noe det moderne menneske er i ferd med å lære seg å takle helt fint – ungdommene bedre enn noen. Så oppretthold nå ikke det som et problem, men noe heller skolen må lære seg å leve med og takle på en god måte. Se fordelene med at elevene har mulighet til å kommunisere med familie, venner og større kretser en hva klasserommet byr på. Dette kan vel heller være en ressurs for dem i deres undervisningsdag?
Videre sier han "Det er et spennende initiativ, men det er ikke dette som blir løsningen på verken distribusjon eller produksjon av læremidler." Det er for meg en litt skremmende påstand fra en mann i hans stilling, for her slår han indirekte et slag for tradisjonell forlagsvirksomhet og boktrykking.
Oppsummert så mener Berge at man snakker om et 5 års perspektiv løsninger av den type Apple presenterte har betydning for elever flest i grunnutdanningen.
Igjen så er det kanskje ikke grunnutdanningen initiativet til Apple er rettet mest mot, og derfor burde noen allikevel utforske mulighetene for vår videregående utdanning dersom Kristin skal nå målet om 75% fullførelse i 2015.

Men jeg er enig med Ola Berge i at når Apple gjør noe så settes ting i bevegelse. På den andre side så har Apple brutt mye ny grunn på flere områder siden 2006-2007 uten at andre aktører har klart å henge med. Men at Apple er leder innovasjonen kan vi vel ikke bruke som argument for å ikke benytte oss av teknologien?
Jeg er enig i at det er enda bedre med flere alternativer, men det at andre aktører sliter med å komme på banen med tilsvarende løsninger bør vel ikke hindre oss i å ta i bruk den teknologien vi til en hver tid har tilgang på?
Det som heller skaper kompliserende faktorer er krav til rammeavtaler, kontraktstider, langsiktige undervisningsplaner eller offentlig byråkrati generelt. Det er i helheten rundt dette man må gjøre ett skippertak og være villig til å finne smidige løsninger.
Teknologien endrer seg vesentlig mye raskere en enn elevs ferd gjennom videregående skole. derfor må man være såpass tilpasningsdyktige at man klarer å sørge for et denne ene elevens studie fungerer for ham, og så må neste kull få lov å benytte de tilbud som finnes når de starter på sin utdanning.

Det jeg kanskje anser som den største hindringen for å ta i bruk heldigitale formater i det norske skolevesen er mangelen på endringsvilje fra norske forlag. Her er det kun offentlige ordninger og krav som kan tvinge dem til ikke å la fremtidens skolebøker bli en like stor katastrofe som e-bøker har vært i Norge til nå.

Gjennestad videregående skole i Stokke tok høsten 2011 i bruk iPad til alle elever. Så langt er både elever, lærere og også IT avdelingen meget fornøyd. Deres opplevelser og erfaringer kan følges på bloggen deres.
Selv om undervisningsmateriellet ikke er like interaktivt som det Apple åpnet for å kunne skape i forrige uke, så er det ihvertfall tilgjengeliggjort digitalt, om ikke annet en på en PDF. Men elevene har nå tilgang på en digital enhet hvor da har kontroll på alt av materiell, kommunikasjon og ressurser, og med batteritid som varer en hel skoledag.
Jeg tror elevene og lærerne ved Gjennestad ikke har problemer med å se for seg hvordan man med Apple sin iBooks Author kunne perfeksjonere lærebøker og studier på vegne av neste årskull.

Alt er mulig og det er mulig nå, så hvorfor skal man da være reservert? Kan vi ikke bare sette i gang med å sy sammen tilgjengelig teknologi til nye løsninger? Tenk bare på hvilke muligheter en digital og portabel arbeidsflate gir med tanke på leksehjelp, studieveiledning eller kollokviearbeid. Elevene kan få muligheter som kan kompensere for manglende lærerdekning osv.
Dersom Kristin Halvorsen vil nå sitt mål i 2015 må hun sette IKT, forlagene og skolene i samme rom, ta med en tjenesteleverandør med tilgang til en cloud. Ta gjerne med noen løsningsarkitekter og kom ut med en plan som er mulig å iverksette fra og med neste skoleår, og som lar seg justere og forbedre pr. skoleår fremover - ikke en plan som meisles på steintavler som man må leve med etter at både teknologi og elever har vokst ifra.

Se hele Apple sin Education event her:

"Discovery-gate". Altibox fjerner Discovery - kundene raser

Jeg ble som mange andre Altibox kunder forferdet over å finne ut i at Altibox hadde fjernet Discovery kanalene fra sitt basistilbud fordi de "ikke har lyktes å komme til enighet med Discovery".

I tillegg til å fjerne kanalene på dagen, og i utgangspunktet kun formidle dette til sine kunder i etterkant (som tilleggsinformasjon i en pressemelding om at BBC er lagt til i kanalpakken), så har de også tråkket godt over streken ved også å fjerne tilgang til alle PVR opptak gjort med de aktuelle kanalene. En praksis som har vært kritisert tidligere.

Altibox har gitt utrykk for at de har forhandlet med Discovery på overtid, og at det er årsaken til at kanalene forsvant så brått - uten forvarsel til kundene. 
De har også gitt utrykk for at de føler de ble overpriset i forhold til konkurrentene, og at de ikke kunne godta det. De hevder at de ble priset etter en modell satt fra da de hadde 10.000 kunder, ikke utfra at de nå er en stor aktør med rundt 250.000 kunder.

Dette kan godt være, og jeg skjønner at Altibox går hardt til verks i forhandlinger, det har jeg stor sans for, men samtidig har de nå gått så langt at de bruker kundene som brekkstang i denne forhandlingen. For det er nå heftig aktivitet og mye klager på Altibox sin Facebook Side, det samme på Discovery Channel Norge, og det er også opprettet en egen støttegruppe på Facebook. 
Discovery på sin side, har gjennom sin Facebookside som avsender, kommet med en takk for støtteerklæringene og sier de jobber med å finne en løsning på dette, og at de håper også at Altibox gjør det samme. De er til og med medlem på aksjonssiden!

Selv om Altibox kjørerhardt mot hardt, og kanskje synes at det engasjementet kundene nå viser understreker deres punkt, så er det nå slik at Altibox som merkevare må ta hele støyten alene. All frustrajson er rettet mot dem, mens Discovery tar i mot sympatien.
I så måte står Altibox i en håpløs situasjon. For selv om de skulle komme til enighet, og selv om Altibox har rett og Discovery gir etter på pris, så har tilliten til Altibox fått en knekk.
De blir sittende igjen som den leverandøren som har vist at de har vilje og teknologi til å endre innholdet i kundenes tilbud slik de finner for godt og uten varsel.

Jeg håper partene finner en løsning sammen. Når de ser mengden engasjement, og etterhvert avisartikler som nå skrives om dette, så vil jeg tro at viljen til å oppfylle er stor - spørsmålet er hvor lang tid det tar å gjenopprette ryktet.

For det er slik at Altibox uten tvil er den totalleverandør med best infrastruktur og best teknologi, og dermed er best rustet til å takle fremtidens TV og tilby dette ut på markedet først. Derfor er det mest skremmende dersom de roter det til for kundene.

Terje Vigen av Henrik Ibsen

Der bode en underlig gråsprængt en
på den yderste nøgne ø; -
han gjorde visst intet menneske mén
hverken på land eller sjø;
dog stundom gnistred hans øjne stygt, -
helst mod uroligt vejr, -
og da mente folk, at han var forrykt,
og da var der få, som uden frykt
kom Terje Vigen nær.

Click to read more ...

Hvordan Amazon kontrollerer e-handel

Inovasjonsbyrået faberNovel har laget en omfattende presentasjon om Amazon og deres forretningsmodell. Om hvordan de har vokst, hva de faktisk eier (mer en du vet), og hvordan de har gått fra $3 mrd i tap fra 1995 - 2003, til å nå ha årlig milliard profitt. Noe som viser at man kan investere seg til lønnsomhet.

Det er ett veldig inspirerende dypdykk i Amazon sin omfattende forretning, og hvordan de gjennom å bygge sitt eget, kjøpe opp andre, og samarbeide med 3. part, har bygd et solid fundament for fremtidig lønnsomhet, og det hele er gjort med kundens behov i fokus. Se og bli inspirert:

Amazon.com: the Hidden Empire

View more presentations from faberNovel

 

If you build a great experience, customers tell eachother about that. Word of mouth is very powerful - Jeff Bezos

Netthandel i sosiale medier siden 90-tallet.

Sosiale medier: litt hype men mest fakta

For oss som jobber med e-handel er markedsføring, salg og kundeservice via sosiale medier fortsatt den store hypen. Selv om Komplett.no, hvor jeg jobber til daglig, har gjort en god innsats og funnet en fin balanse med sitt tiltak på Facebook, så blir vi som andre kontinuerlig bombardert av eksterne konsulenter og tjenesteleverandører som mener de kan bidra på den fronten. Mange av dem kan det sikkert også, men det er ett overdrevet fokus på integrasjon mot Facebook i CRM systemer og Twitter integrasjon i markedsmoduler for tiden. Et hvert forsøk på innsalg av systemer bruker nå blå fugler og hvite “f-er” i promoteringen.
For når det snakkes sosiale medier, i hvert fall her i Skandinavia, så er det Facebook og Twitter man først og fremst snakker om. YouTube er en grei tjeneste for å lagre video, for så å vise eller linke til den i andre fora, men det er ikke noe toveis kommunikasjonsplattform som krever en tilstedeværelse.
Twitter er relativt smalt på våre breddegrader, men det koster lite å være tilstede for å kunne svare de som velger å nå deg den veien. Men Facebook dominerer uten tvil.  Den tradisjonelle hjemmesiden til ditt firma kan elegant suppleres med en Facebook page hvor du gir kundene dine de opplysninger de vanligvis søker og gir dem direkte kontakt med ditt firma for både kjøpshjelp, support og aktiviteter. Dette er blitt en del av CRM som fag, og metoder og verktøy utvikles fort. 
For en person som har Facebook som startside er søkefeltet han ser på toppen av den startsiden Facebook sin, og det er naturlig for ham å søke der når han skal finne deg!

Men i motsetning til passive websider så er kommunikasjonsformen og forventningen litt annerledes i sosiale medier. Kunden har kontrollen på en publisering med mange lesere, og man må være tålmodig og ha tid til å ha dialog med kundene sine. Dessverre er det mange som ikke har fått med seg at dette ikke er nye kanaler for å pøse ut de samme annonsene man alltid har drevet med. Her kan man ikke bare tenke på raske salg.  Eller som Gary Vaynerchuk skriver i sin bok “The Thank You Economy”: “I didn’t try to close too early, like a nineteen-year-old guy; I made sure to invest in the relationship first”.
I tillegg til å drive en god videoblog, så fant han etter hvert dialogen om sitt fag, som er vin, ute på Twittersøk. Han svarte på spørsmål og deltok med sin kunnskap uten å linke til sin egen nettbutikk eller pushe salg. Etter litt tid begynte koblingen til ham og nettbutikken som solgte vin å spre seg, og da var troverdigheten til han som person etablert, og hans brand begynte å styrkes.

Sosiale medier i sitt tredje tiår.

Men denne form for kundedialog er ikke noe nytt konsept. Noen av oss drevet med dette ganske lenge - om man skal få lov å skryte litt av seg selv.
På slutten av 90-tallet jobbet jeg for www.viking-computer.no, som i 1999 ble kjøpt opp av Komplett.no. På salgskontoret i Aust-Agder satt jeg og lette opp hardware-diskusjoner på newsgroups. Husker du news? På no.it.maskinvare.diverse og andre grupper ble det postet masse spørsmål om maskinvare og PC. Jeg satt mer enn gjerne og svarte og supporterte der, både på kontortid og kveldstid, fordi jeg selv var interessert og aktiv der fra før av. Jeg signerte mine innlegg og svar som “Eilif Kiland, salgsansvarlig, www.viking-computer.no”, men jeg begrenset lenking til produkter og nysalg på egen nettbutikk. Jeg konsentrerte meg om de som var på jakt etter support og jeg hjalp dem – for å hjelpe. Selvsagt fikk vi masse butikk igjen for dette. (Det var mindre tilstander og lett og måle den gangen.) Vi hadde også kveldsåpen nettbutikk (mange tok ikke ironien) med timessalg og livechat på IRC. Det er ikke så mange spor igjen av dette, men et Google-søk finner noen nostalgiske eksempler.

Diskusjonsforum

Viking Computer ble så kjøpt opp av Komplett.no og forum dukket opp på web, og danket ut news som diskusjonssted. Forumet på Hardware.no (i dag diskusjon.no) var møteplassen for vår bransje. I perioder var aktiviteten der stor, og man svarte og hjalp kunder så mye man kunne. I vår bransje var det i en periode nøkkelen for hvordan man fikk innpass i et marked, noe mer nystartede nettbutikker fant fort ut av. Man fikk en del erfaring i dette med å møte kunden på godt og vondt, i ett fora hvor kunden hadde kontroll på dialogen, og den var åpen og synlig for alle. Det bød på nye utfordringer, for alle hadde jo ikke hatt en god opplevelse, eller hadde deg som sin favorittbutikk, og det var en del usikkerhet og diskusjoner rundt hvordan man skulle takle dette. En stund valgte de fleste å delta litt mindre på forumene.

Men så kom konseptet tilbake for fullt med inntog av det som ble hetende sosiale medier. Men det er akkurat det samme. Det handler om å være der kunden er, ha tid til å hjelpe, lytte og ikke minst by på litt av seg selv. For det er det som er nøkkelen, det å tørre å være personlig. Ikke bare et “firma” og en stor maskin som kunden må tråkle seg igjennom. Direkte, personlig kontakt et det vi mennesker foretrekker når vi kommuniserer - spesielt når vi søker hjelp og assistanse. Et menneske, et navn og en god samtale blir alltid satt pris på, og det blir man husket for av kundene sine, også når den er digital.

Selv om det er vanskelig å måle ROI i sosiale medier, så er det den litt langsiktige investeringen i å bygge opp ambassadører for din merkevare du er på jakt etter. Til dette er Facebook et solid verktøy, for det er ikke tvil om at det er der overveldende mange av kundene dine er om dagen, men glem ikke forumene. De finnes fortsatt. www.diskusjon.no favner om det meste, forum.kvinneguiden.no er blitt en stor møteplass, og hver eneste nisje har sitt forum der ute. Det er ikke vanskelig å finne dem, for et google søk på ditt fagområde vil fort lede deg til rett plass, og de store forumene vektes høyt på google. Det som skrives om din butikk der ute, leses av mange. Enda flere enn når en kunde skriver om deg til 300 av sine “nærmeste” venner.

Kundene våre er til stede på internett, alle er det, og det er opp til deg å finne ut hvor og hvordan du kan bli med på samtalen.

Komplettvisa - fra viral konkurranse til profesjonell reklamefilm

I fjor høst utfordret vi på Komplett.no våre kunder og venner på Facebook til å delta i en videokonkurranse hvor man skulle lage et reklamefilmbidrag for Komplett.no og poste denne på YouTube som "Komplett Movie Challenge"
Konkurransen ble en suksess og det kom inn over 30 bidrag hvorav mange med svært høy kvalitet.
Vinneren ble "Komplettvisa" - En liten vise om alt det rare Komplett har på lager.

Da Komplett.no høsten 2010 ønsket å styrke sin markedsføring på TV, ble vinnerne av konkurransen invitert til å spille og synge i en profesjonelt oppusset versjon av sin egen film.

Resultatet er nå klart og finnes tilgjengelig på Komplett.no. Den kommer også snart til å rulle på TV2 i beste sendetid. De heldige vinnerene av fjorårets konkurranse har bidratt til en spektakulær versjon av sin egen låt.

Om låta sier vinnerene til Komplett.no: "hvorfor ikke komponere ei låt der teksten består bare av Kompletts varesortiment? Ja! Med koring i bakgrunnen som ramser opp de varene vi ikke når å synge unna i lead-vokalen!" En blanding av dette og faktumet at ingen av oss hverken kan synge eller danse resulterte i en letthjerta bitteliten minimusikal der vi driter oss vannrett, loddrett eller diagonalt ut foran kamera, alt ettersom hvordan kameravinkelen er justert. Det er kult å kunne gi Komplett sin egen temasang og vi har i etterkant av innslaget fått en del tilbakemeldinger fra oppgitte folk som sliter med å få låta av hjernen. Hører også rykter om at Kompletthuset benytter melodien som ringetone."

Dette er suksesshistorien om hvordan en viral konkurranse ble til profesjonelt sluttprodukt, hvor kunder og fans av Komplett.no direkte ender opp med å påvirke videre styrking av merkevaren.

Sammen med premiere på fjorårets vinnerfilm, så lanserer Komplett.no i dag også en ny "Movie Challenge". Les mer om hvordan du kan delta her og kanskje blir ditt bidrag neste års reklamefilm.

I mellomtiden kan vi nyte fjorårets vinner både her og på TV skjermene i høst:

Til info: Artikkelforfatter er ansatt i Komplett.no

Amazon.com anbefaler Facebook

Amazon anbefaler

Jeg har vært kunde på Amazon.com i 10 år. Jeg handler der flere ganger i året, og jeg handler på Amazon.com og ikke .co.uk selv om den jo ligger nærmere.
Jeg liker å forholde meg til den butikken hvor jeg har bygd historikk. For med 10 års kjøpshistorikk så fungerer ”recommendations” - Amazon sin anbefalingsmotor - meget godt.  Alle som har handlet mye på Amazon vet hvor bra dette fungerer. Jeg kjøper primært kun bøker derfra, så hver gang jeg har lyst på noe nytt å lese så logger jeg meg inn og handler bøker Amazon mener jeg bør lese. Jeg har i flere år overlatt så godt som alle bokkjøp jeg har gjort til hva Amazon har anbefalt. Jeg har i vinter gått over til Kindle, og sliter fortsatt litt med doble anbefalinger på kryss av trykte og digitale bøker. Jeg vil gjerne kunne krysse av for å kun få anbefalinger til Kindle – ikke mer papir.

I årenes løp har jeg handlet mange, for meg, ukjente bøker. Jeg oppdaget og lest noen titalls gode debutromaner, fra forfattere som senere har gjort det stort. 
Amazon anbefalte meg å kjøpe både ”Angels & Demons” og deretter ”The Da Vinci Code” lenge før de kom ut (jeg la dem på pre-book), og de ble lest og glemt lenge før noen norsk forlegger fikk lov til å sitte på Skavlan en fredagskveld for å skryte av å ha ”oppdaget” denne fantastiske romanen.
Jeg tar meg tid til å gi karakter til de bøkene jeg har kjøpt og lest, slik at anbefalingsmotoren til Amazon gir meg enda bedre resultater (personlig synes jeg Da Vinci koden er en helt OK bok, men ikke fantastisk – jeg har ratet den med 3 stjerner på Amazon)
Det er også enkelt å krysse av på ”don’t use for recommendations” om det skulle dukke opp noe som ikke er relevant for meg, og Amazon forklarer også på hvilket grunnlag et produkt ble anbefalt.

”Recommendations” har vært Amazon sin største styrke, sammen med at den husker handlevognen din (persistent shopping cart) og du kan lagre ønskelister (wish list). Ting som ligger der blir da vektet høyt i forhold til å gi nye anbefalinger, og relevante anbefalinger er med på å få meg til å fylle handlevognen og faktisk fullføre en bestilling. Jeg har pleid å bygge opp en handlekurv over  en periode, før jeg bestiller dette samlet – for å utnytte frakten så mye som mulig.

Amazon tar det første steget

Siste uken i juli tok Amazon et stort steg og integrerte seg mot Facebook, via Graph API som ble lanserte tidligere i år, for å gi anbefalinger basert på dine interesser fra din Facebook profil.  Tjenesten er foreløpig i Beta og du får en egen ”Your Amazon Facebook Page” på din Amazon konto, og den ligger separat fra Amazon sine egne klassiske anbefalinger.

Amazon tar her i bruk, eller tester i hvert fall i beta, konkurrerende funksjonalitet til en tjeneste de selv har vært med på å sette standarden for på netthandel det siste ti-året. Det er et stort sprang fordi tjenesten er basert på eksterne, og ikke egne, kundedata. Dette er en stor seier for Facebook, men også sikkert en nødvendighet for Amazon, og jeg regner med de ønsker å samkjøre ekstern Facebook data med egen kundeinformasjon (kjøpshistorikk) for å gi så eksakte anbefalinger som mulig. En bok jeg liker på Facebook bør jo for eksempel ikke dukke opp som anbefalt produkt, dersom Amazon vet jeg har kjøpt den hos dem allerede.

Jeg har tatt tjenesten i bruk og synes det så langt ser lovende ut. Tjenesten gir deg altså en egen sub-side på din Amazon konto som har fire kategorier med informasjon.

Under ”Birthday and Gift Suggestions for Your Friends on Facebook” ser du bilder av dine venner som snart har bursdag, og du kan via en lenke få forslag til gaver basert på deres ”Likes og Interests” på Facebook.

”Popular Among Your Friends on Facebook” viser et utvalg musikk, bøker og filmer basert på hva mine venner liker, og man ser minibilder av inntil 3 venner som liker dette under hvert item. Her kan jeg se at mine venner liker U2, Metallica, Star Wars, Pulp Fiction, Tolkien og Gudfaren trilogien, og det finnes ytterligere 7 sider jeg kan scrolle i med videre anbefalinger, men jeg ser allerede på side en at jeg har fornuftige venner.

”Recomendations Based on your Favorite Books on Facebook” viser meg anbefalte bøker basert på “Favorite Books” som jeg har lagt til på min Facebook profil, eller trykket på en ”Facebook Like” knapp for et eller annet sted på nett, slik at den ble lagt til der. Blant annet så viser den meg at jeg bør kjøpe ”A Farewell to Arms” av Hemingway, og jeg kan trykke på ”Why is this recomended” og se at den anbefaler dette fordi jeg liker ”The Sun Also Rises” på min Facebook profil. Logisk nok siden jeg har lest denne i sommer og lagt den bevist til på min Facebook profil under bøker jeg liker, samt drømmer om å være tøff nok til løpe foran oksene i Pamplona før det blir forbudt.

Samme funksjonalitet finnes for musikk, men foreløpig ikke for film.

My Amazon Facebook Page 

Man kan her like lett redigere anbefalingen ved å trykke på ”I Own It” eller ”Not interested”, slik man kan på Amazon sine egne anbefalingssider, og dermed filtrere bort ting som ikke er relevant å kjøpe for deg. Men jeg har så langt ikke funnet en eneste anbefaling på en bok jeg allerede eier. Det gjør jeg på musikk, men det er fordi det ikke er vedlikeholdt her, da jeg kjøper musikk på iTunes og aldri på Amazon.

På venstre side ser man sitt Facebook profilbilde, samt sammendraget av dine Likes & Interests fra din Facebook konto. Der finnes det også en hurtig link til din Facebook profil slik at du kjapt kan redigere ting du kanskje ikke er så interessert i lengre.

Amazon poster ingen ting tilbake til din Facebook profil – så med andre ord dukker det ikke noe opp i dine venners news feed om at ”You just bought” eller ”You just rated” – og ingen gaveinnkjøp blir dermed avslørt.

Netthandletur med venner

Anbefalinger basert på dine egne kjøp er noe vi som jobber med netthandel lenge har hatt et forhold til, og anbefalinger basert på hva ditt sosiale nettverk anbefaler og liker har jo allerede dukket opp som det naturlige steget videre – i teorien – etter hvert som sosiale medier har vokst seg i rekordfart inn i våre daglige rutiner. Det snakkes mye om det i bransjen og Facebook sitt Graph API ligger jo klart.  Samtidig er det en viss iboende skepsis for å koble en ekstern kilde så tett til butikken sin, så foreløpig har det helst vært analytikere som har sett dette i krystallkulen for 1-2 år inn i fremtiden. Selv om det finnes andre forsøk på nett for å få til sosial shopping, og motorer som skal utnytte ”wisdom of crowds” til å anbefale oss konsumenter smarte kjøp, så har dette stort sett vært begrenset til aktiv anbefaling av produkter, eller aggregerte produkt reviews, eller diverse proprietære løsninger.

Når verdens største nettbutikk og verdens største sosiale nettverk nå tar det første seriøse steget så får nok resten av bransjen fart på seg. Dette blir et stort tema i høst og vinter. Teorien om sosial netthandel har inntil nylig blitt formulert som noe som kommer snart, og mange nettbutikker har et forhold til dette av typen ”noe å se på når det kommer”.

Nå har det kommet. Gjennom koblingen mellom Amazon og Facebook, har ikke bare jeg, men faktisk alle mine venner også nå en viss Amazon profil, ferdig fylt med produkter basert på deres aktivitet ikke bare på Facebook, men på alle nettsteder de har kunnet trykke på ”like” symbolet. Jeg kan bla igjennom alle mine venner og se side på side med deres nettaktiviteter oversatt til produkter med kjøpeknapp, lagerstatus og pris.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde forventet at Amazon skulle være første store butikk ute med Facebook integrasjon, siden de tross alt hadde et fungerende system, men samtidig bør man jo forvente at en markedsleder også følger mest med i timen og leder an i utviklingen.

Funksjonaliteten har skapt mye overskrifter i online teknologimagasiner, men  har godt mange hus forbi på våre breddegrader siden det skjedde midt i ferien. Men det kommer som sagt fort nok på agendaen.

Før jeg begynner å sette dette på egen agenda, så skal jeg kjøpe en ny e-bok hos Amazon, anbefalt via Facebook og få den levert umiddelbart over nettet til min Kindle som ligger hjemme på nattbordet - lenge før jeg rekker hjem for å lese den.

Mer 2010 en det kan det vel knapt bli – og jeg liker det!

E-medvirkning: Et ord med muligheter

Jeg leste i dag på nettsidene til noen av mine tidligere kolleger som nå arbeider i selskapet eMind, og fant der flere henvisninger til ordet ”e-medvirkning”. Jeg fant fort flere artikler om ”e-medvirking” i offentlig sektor og ble nysgjerrig på dette ordet.

eMind definerer ordet e-medvirkning som ”anvendelsen av internett og sosiale medier for å involvere innbyggere i politiske prosesser”. Eksempelvis nevnes utvikling av byplaner, budsjettprosesser eller diskusjoner om tjenestelevering, både på lokalt og nasjonalt nivå.
(se artikkel ”sosiale medier flytter makt” side 4. i "Vegen og Vi"Nr. 2/10 fra Statens Vegvesen)

By Geek & PokeDet sies videre at målet med e-medvirkning er å øke demokratiseringen samt effektivisere utforming av politikk, og at e-medvirking er et viktig aspekt ved Government 2.0 tankegang, med referanser bl.a til både prosjektene det Hvite Hus i Washington gjennomfører samt tilsvarende tiltak i Australia. Les hele artikkelen her.

Det var en gang da paranoide myndigheter benyttet grunnlovstridige metoder og hemmelige etater i et forsøk på å ta den virkelige temperaturen på folkesjela, mens i dag publiserer vi borgere nesten alt vi mener, over alt, hele tiden – også med litt vel lite selvsensur noen ganger.

Vi er snart alle på Facebook, Twitter eller blogger, og om ikke, så skriver vi i hvert fall kommentarer på artikler på nettaviser eller andres blogger. Vi synser og mener nok ikke mer en før, forskjellen er jo så klart at vi ikke lengre bare ytrer vår mening til kolleger rundt lunchbordet, men vi skriver og publiserer dem i det offentlige rom.

Det diskuteres jo mye hvorvidt dette er smart. Skal bloggere styres av vær-varsom regler slik som pressen, og bør man gi folk en viss grad av hjelp til selvhjelp når det gjelder personvern. 

Men en generasjonen eller to har nå tilpasset seg til en ny form for kommunikasjon, der vi kommuniserer med flere om mere. Terskelen for å spørre, svare å kommenter er lav – og dette bør få være en positiv utvikling.

Det er jo så klart et generasjonsskifte man må igjennom, og et problem med e-medvirkning kan være ”the digital devide”- at man ikke når alle innbyggere. Men min nå 86 år gamle bestefar, som fikk sin første PC for et år siden, er overbegeistret over at han nå ikke behøver å levere et håndskrevet leserinnlegg til en avis, men kan få en tekst enkelt publisert i en mengde tidsskrifter ved å maile til flere på en gang. Han er også på både Facebook og er aktiv på forum, og har fått fornyet giv og interesse for å drive samfunnsdebatt – fordi teknologien har forenklet det slik at han kan nå enda flere en før uten å måtte forlate stuen.

Så når jeg leser om e-medvirkning og eMind sine prosjekter mot det offentlige Norge, så ser jeg for meg en fremtid der avgjørelser som blir tatt er godt tuftet i faktisk folkeopinion, og ikke utelukkende på påstander fra komiteer og ”ekspertuttalelser”. Ved å lytte til diskusjoner i sosiale medier kan man lære, trekke ut trender, konkludere og ta gode avgjørelser basert på hva borgere selv forteller, tror og mener. (les f.eks her hvordan eMind med sine analyser kunne ligge i forkant av Folkehelseinstituttet med influensaprognoser)

Det brukes så mye energi på hvordan firmaer og varemerker skal styrke sin posisjon ved hjelp av sosiale medier, det jaktes på uoppnåelige ROI og en hel bransje er formet skremmende fort for å selge sine tjenester.

Når de offentlige etater og myndighetene nå viser interesse for å få ut data fra sosiale medier håper jeg flere i denne bransjen vil benytte sine fagkunnskaper til å hjelpe dem med å forstå dataene som trekkes ut, samt å formidle kontakten mellom borgere og styresmakten slik at vi tilsammen former det samfunnet vi ønsker gjennom mye tettere kontakt enn kun en avstemming hvert 4. år.

E-medvirkning er årets mest spennende ord!

Om Twitter: Festen fortsetter for alle andre

Jeg leste artikkelen ”Festen er over for min del” av Andre Løyning postet på Aftenposten.no/Meninger. Her beskriver han hvorfor han ble Twitter-trøtt og avsluttet sin konto, da han følte at han ikke fikk mer ut av det annet en "fest-vitser". Jeg gjorde meg opp følgende oppfatning:

Da jeg gikk på ungdomskolen på 80-tallet var skolemiljøet delt i to, som Thomas Gjertsen en gang så godt påpekte – enten var du ”soss” eller ”frik”.
Hvor vidt du var ”soss” eller ”frik” var stort sett basert på bevisste valg av hvilke mennesker du ønsket å menge deg med.

Det eksisterte jo selvfølgelig et sosialt nettverk til, nemlig ”alle andre”, det største av dem,  men der ønsket man jo ikke å være, så man forsøkte å høre til i de mer synlige nettverkene. Hvorvidt du ble akseptert inn i dette ble avgjort av hva du bidro med av status til dette fellesskapet.

I vårt tid med sosiale medier og nye teknologiske gjennombrudd så er ”sossen” de som først tar teknologien i bruk, er overentusiastiske og gjerne evangeliserer om den.
Men så skjer det en tvist. Når ”alle andre”, eller enda verre ”frikene”, også blir med, ja da er det ikke stas lengre, og sossen begynner å påpeke feil med systemet eller tjenesten, og trekker seg ut. Dette er jo naturlig for de befinner seg nå ikke lengre i det samme nettverket, de er nå plutselig havnet i kategori ”alle andre”.
”Frikene” er i dag representert ved de som, med stolthet i stemmen sier: ”Jeg er ikke på Facebook!”

Artikkelforfatter har her plassert seg selv i kategorien ”soss”. Han har jo til og med en så arrogant undertittel som ”Hvor spennende er det egentlig å være med på en fest der alle blir invitert”. Han prøver så å vri dette til at Twitter muligens går dukken fordi fordi media har gjort en ”lukket fest” til allemannseie. Da henger jeg ikke med på logikken:

Er det slik at dersom alle for lov til å slippe til så synker kvalitetene og nytteverdien på sosiale medier for eksisterende brukere?

Artikkelforfatter viser her at han ikke har evnet å utnytte verken Twitter eller Facebook til sin fordel. Han sier at Twitter stort sett bestod av festvitser og at Facebook ble invadert av foreldre og deres venner. Dersom du følger Thomas Seltzer og Bjørn Eidsvåg så må du forvente at du får satiriske kommentarer – om det er det de bruker Twitter til. Det er ditt valg om du vil følge dem. Kvaliteten for deg som person og deltaker i sosiale nettverk eller medier  henger sammen med personene du velger å omgi deg med og hva du selv bidrar med tilbake.

For meg er Facebook et sted for nære venner, gode bekjente og familie. Jeg kobler meg selv ikke til kolleger på Facebook. Jeg har noen unntak men de ligger i en gruppe som bare får se litt av min profil. 
Twitter er det motsatte. Der følger jeg kolleger, bransjefolk, samfunnsvitere samt mange magasiner og nettsteder og dermed bruker jeg Twitter som en kilde til nyheter og anbefalt lesestoff. Hvem som følger meg er jeg ikke så opptatt av, men jeg kommenterer og spør mye tilbake til de jeg følger. Dermed vokser også kvaliteten på mitt nettverk.
Dersom de jeg følger poster ting jeg ikke er interessert i så trykker jeg relativt kjapt unfollow. Dermed holder jeg innholdet relevant og spennende.

Forfatteren her har både latt alt balle på seg på Twitter, samt latt seg indignere over at morens venninne og den gemene hop plutselig dukker opp på Facebook. Han er en av dem som akkumulerer mest mulig ”following” og ”followers”, og til slutt ikke orker støyen.

Jeg gjorde dette på Facebook til å begynne med og var kjapt opp i over 600 ”venner” men har nå slettet de fleste og ligger rundt 100. Det var morsomt å se hvor det var blitt av gamle klassekammerater. Hvordan gikk det med ”sossen” eller endte ”friken” opp som forretningsadvokat. Men når jeg hadde funnet ut av det er det 20 år til neste gang det er gøy å sjekke innom. Vi er ikke lengre i samme nettverk.

Andre Løyning sin opplevelse av Twitter er ikke representativ for Twitters fremtid. Det er nok andre og større faktorer som avgjør vinn eller forsvinn over tid. For Twitter sin del tror jeg nok heller et fremtidig oppkjøp er det som avgjør dens eksistens.

 Derfor foreslår jeg 1. lov om kvalitetsvurdering av sosiale medier:

En individuell opplevelse av sosiale media er aldri representativ for kvaliteten på disse

Twitter er en stor fest, og på en stor fest så ender man som regel i samtale med de man kjenner og trives best med. Men det er fortsatt en gylden mulighet til å stifte nye bekjentskaper.

Norsk blogg på Defaultgeek.com

Da har jeg fått satt opp en ekstra journal på min lille Defaultgeek.com side.
Denne reserverer jeg for å poste utelukkende ting på norsk, mens den eksisterende journalen går videre på engelsk.

Må si Squarespace er riktig så fleksibelt på dette området :-)